Risikosport

Sviland: Å gå spor som bare er 2 timer gammelt, må regnes som risikosport når det går i tett skogsterreng og i mørke...

Sylvelin la et spor m/oppsøk over grustaket og i den øvre skogen. Hun la ut 4 gjenstander. Oppsøket lå langs veien over grustaket opp til svingen. Startet oppsøk like etter bakken ned til grustaket. Etter ca 50 m kom vi til første sløyfe og etter nye 40, bar det ut til Helleland... Det gikk så altfor fort ned bakken og inn i furuskogen, rundt det ene treet etter det andre. Så ikke så mye til bikkja, kun noen lysblink gjennom trærne. Her var det bare å henge på og runde trærne i tide. Skyggen på lua måtte brettes ned for å beskytte øynene.

Laaaangt inne i denne skogen, fikk vi sportap. P.g.a. intensiteten til Lucky turde jeg ikke å slippe lina og da ble det noe jaging fram og tilbake. Etter hvert fikk vi los på spor igjen, men fryktet at det var et annet. Og det må det ha vært. Intensiteten var lavere. Det gikk beine veien, uten at jeg der og da hadde anledning til å orientere meg inni den tette skogen. Så likevel at furua ble byttet ut med gran så vi kom i hvertfall ut i nytt terreng. Jeg hang bare på...

Plutselig åpenbarte det seg åpen mark, den nye som er midt i grustaket. Vi kom fra sør og gikk tvers over denne rett mot standplass. Nå var jeg sikker på at vi må ha vært på villspor. Mener å huske at jeg så et par biler nedenfor grustaket da vi startet treningen. Kanskje de også benyttet dette terrenget?

Tok meg så opp til overkant av dette terrenget og oppe ved bekken mistet jeg lina og Lucky forsvant. Etter noe venting og plystring, kom han for å hilse på: Kommer du?

Jeg tok kontrollen tilbake og jobbet sånn noenlunde rett til værs for å forsøke å få en avslutning. Helt oppe i den høye skogen (like over steingjerdet) fikk vi napp. Etter 20-30 m fant vi slutten.

Ingen gjenstander og en følelse av å ha møtt krattskogen, bokstavelig talt!